Skilsmisse – en praktisk guide - hvordan gå frem

Ved separasjon og skilsmisse kan det være vanskelig og bli enig om fordeling og det endelige oppgjøret. I denne artikkelen forsøker vi å guide deg gjennom de forskjellige sidene ved en skilsmisse.

Skilsmisse - hvordan gå frem

1. Prosessen frem til en skilsmisse

1.1. Fra separasjon til skifte og skilsmisse

Før dere kan ta ut skilsmisse må dere som hovedregel ha vært separert i ett år, eller ha brutt samlivet i minst to år. Bakgrunnen for dette er at ektefellene skal bruke tid på å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskapet. Partene står fritt til når som helst å bryte separasjonen og gjenoppta ekteskapet. Dersom partene gjenopptar samlivet under separasjonsperioden, blir separasjonen uten virkning.

Det er ikke noe krav om ektefellene er enige om de skal skilles, det holder at en ønsker det.

Separasjon gir ektefellene rett til å kreve deling av ektefelleboet og rådighetsinnskrenkninger i særeie opphører.

Den praktisk viktigste rettsvirkningen ved overgangen fra seperasjon til skilsmisse er at ektefellene kan gifte seg på nytt.

Søknad om seperasjon/skilsmisse sendes til fylkesmannen. Du finner søknadsskjema her:

1.2. Felles barn under 16 år

Dersom ektefellene har felles barn under 16 år, er de pålagt å møte til mekling før søknaden om seperasjon kan innvilges.

Målet med meklingen er at foreldrene skal komme til enighet om foreldreansvaret, hvor barna skal bo og samvær, samt sikre et godt samarbeid med fokus på barnets beste.

Meklingen gjennomføres på familievernkontoret, og man er ikke avhengig av enighet eller samtykke fra den andre forelderen for å bestille time.

2. Begreper ved deling

Ved skifte er utgangspunktet avtalefrihet. Partene kan fritt avtale hvordan de ønsker å fordele deres verdier og gjeld. Dersom partene ikke blir enige faller man som følger av ekteskapsloven.

Nedenfor følger en forklaring av begrepene som beskriver formuesforholdene under og etter ekteskapet.

2.1. Skjæringstidspunktet

Skjæringstidspunktet er avgjørende for hvilken formue som skal deles mellom ektefellene, og er enten da begjæring om seperasjon eller seperasjon kom inn til statsforvalteren, eller det faktiske tidspunktet for samlivsbruddet.

2.2. Ektefelleboet

Ektefelleboet består av de verdier og gjenstander som ektefellene hadde på tidspunktet det ble tatt ut seperasjon/oppstod samlivsbrudd. Dette kaller vi skjæringstidspunktet.

I mange tilfeller oppstår det uenigheter om hva som tilhører boet, herunder om gjenstander/verdier skal holdes utenfor som særeie, eller om en av partene har krav på skjevdeling. Det er ofte uenighet om eierbrøk og hvordan eiendom og andre verdier skal fastsettes.

2.3. Sameie og eneeie

Begrepene sameie og eneeie brukes om formuesforhold mellom ektefellene under ekteskapet. Sameie betyr at flere eier noe sammen på en slik måte at ingen eier en bestemt andel av tingen. Eierforholdet er fordelt på ideelle andeler, og kommer gjerne til uttrykk i brøk eller prosent. Ektefeller eier ofte deres felles bolig i sameie.

Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal beholde en eiendel som er i sameie, er regelen at gjenstanden selges og salgssummen deles likt mellom ektefellene. I en slik situasjon har begge ektefellene forkjøpsrett.

Dersom en gjenstand er i en ektefelles eneeie betyr det i utgangspunktet at vedkommende ektefelle eier tingen og fritt kan råde over den. Et ekteskap medfører ingen begrensninger i ektefellenes råderett over eiendeler som han eller hun eide da ekteskapet ble inngått. For at en ektefelle skal ha fullstendig fri råderett over felles bolig og vanlig innbo kreves det samtykke fra den andre ektefellen.

2.4. Felleseie

Felleseie er betegnelsen på ekteskapslovens normalordning for formuesordning mellom ektefellene, og ved skilsmisse/seperasjon er hovedregelen at felleseiet skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles gjerne likedeling.

Ved likedeling skal i utgangspunktet alt av formue partene har legges sammen. Deretter skal det gjøres fradrag for all gjeld. Har partene fellesgjeld, kan vedkommende trekke fra den delen av gjelden som den hefter for. Det beløpet man sitter igjen med etter dette, skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles nettoverdien.

Det foreligger flere unntak fra regelen om likedeling.

2.5. Særeie

Dersom ektefelle ønsker å holde eiendom eller andre gjenstander/verdier utenfor fellesskapet, må det avtale helt eller delvis særeie. Særeie avtales ved ektepakt form, men kan også komme frem i testament dersom en av partene har mottatt arv.

En ektepakt må fylle visse formkrav for å være gyldig., herunder må den være skriftlig og bekreftes av to myndige vitner som er tilstede ved signering.

Ofte oppstår det spørsmål om gyldigheten av en ektepakt og uenighet om hva som inngår i særeie.

2.6. Skjevdeling

Skjevdeling er et viktig unntak fra lovens utgangspunkt om at felleseiet skal deles likt. Regelen om skjevdeling betyr at verdiene som ektefellene tok med inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv kan holdes utenfor den økonomiske delingen. Dersom en av partene ønsker å benytte seg av skjevdeling, må dette kreves.

Det er nettoverdien som skal skjevedels, altså verdien av tingen eller eiendommen, fratrukket gjeld. En forutsetning for at en part kan kreve skjevdeling er at verdiene må være i behold og kunne identifiseres på separasjonstidspunktet. Det er verdig som er gjenstand for deling. Dersom det er ønskelig og holde tingen/eiendommen utenfor delingen, må dette avtales som særeie i en ektepakt.

2.7. Særlig om felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og innbo gjelder særlige regler. Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noen fortrinnsrett til å overta deres felles bolig, med mindre det foreligger særlige grunner til det. Særlige grunner kan være at ektefellene har inngått ektepakt om særeie, eller hensyn til barna. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta deres felles bolig, kan hver av dem kreve boligen solgt. Ved et eventuelt salg av boligen har hver av partene forkjøpsrett.

2.8. Forholdet mellom felleseie, særeie, eneeie og sameie

Reglene om felleseie og særeie er altså rene verdiregler som vi bruker til å forklare om verdiene skal likedeles, holdes utenfor fordelingen eller skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet. Reglene om eneeie og sameie sier på sin side noe om eiendomsretten til en ting, altså hvem som rent faktisk eier tingen både før, under og etter ekteskapet.

3. Husk derfor:

a) Ta ut separasjon enten via søknad til statsforvalteren eller via samlivsbrudd. Med samlivsbrudd forstår at man flytter fra hverandre uten noen søknad).

b) Bestille obligatorisk mekling hos familievernkontoret hvis dere har barn under 16 år.

c) Bli enige om fordelingen av boet.

d) Søk om skilsmisse når separasjonstiden er over.