- Mathias Røed
Barnets beste vurderingen - fast bosted og samvær
Hvor barna skal bo fast, og hvor mye samvær de skal ha med den av forelderen de ikke bor hos, er noe alle foreldre må ta stilling til når foreldrene ikke bor sammen. Ofte skaper dette mange konflikter mellom foreldrene. Lovens grunnleggende prinsipp er at barnets beste skal være avgjørende, og at hver av foreldrene har plikt til å legge til rette for samvær med den andre forelder.
Med bakgrunn i dette har det offentlige lagt til rette for at foreldre med barn under 16 år er forpliktet til å gjennomføre mekling ved Familievernkontoret, etter et brudd. For de foreldre som ikke kommer til enighet starter en prosess. Som advokater er vi forpliktet til å ta hensyn til barnet og dets beste også i forhandlinger, på samme måte som domstolen er.
Hva ligger i begrepet "barnets beste"?
Hva som ligger i begrepet barnets beste vil variere. Ved vurderingen skal det tas hensyn til barnets alder, barnets mening, foreldrenes samarbeidsklima, tilknytning til foreldrene, barnets behov, foreldrenes personlige egenskaper, geografisk avstand mellom foreldrene m.m. Verken loven eller andre kan gi noe fasitsvar, og her må den enkelte sak vurderes individuelt.
Fast bosted
Gjennom rettspraksis og psykologfaglige retningslinjer har det utviklet seg flere momenter som skal vektlegges ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast og hvem som skal ha den daglige omsorgen.
Disse momenter forutsetter at foreldrene er likestilte som omsorgspersoner, og at det ikke er særlige forhold ved den enkelte som innvirker i negativ grad på omsorgsevnen.
Søsken bør som en hovedregel ikke splittes.
Barna bør ha fast bosted hos den av foreldrene som gir best samlet familiekontakt.
Foreldres personlige egenskaper er viktige vurderingstemaer
Barnas alder vil være en viktig faktor
Barnets mening skal vektlegges etter aldrer og utvikling. Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stant til å danne seg egne synspunkter skal høres. Der barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på dets mening i saker som har betydning for barnet.
Det legges vekt på hvor barnet er vant til å bo og hvor barnet har sine venner og kontaktnettverk.
Barnas tilknytning til foreldrene, herunder hvem av dem som har hatt hovedansvaret for barna mens de bodde sammen, og begges arbeids- og livssituasjon.
Foreldrenes samarbeid har innvirkning på hvilken løsning som er best for barna. I dag er det ikke uvanlig at foreldre avtaler delt fast bosted. Men ved konflikt, og i de tilfeller hvor saken havner i retten må man være klar over at retten bare unntaksvis kan idømme delt bosted.
Domstoler og advokater er forpliktet til å forsøke å forhandle frem løsninger som er til barnets beste. Dersom foreldrene ikke blir enige, og saken tas til retten, vil det bli gjennomført flere saksforberedende møter hvor domstolen benytter seg av psykologfaglig kompetanse for å finne ut av hva som vil være til det beste for barnet.
Samvær
Den barnet ikke bor fast hos har rett på samvær.
Ved avgjørelsen om samvær og hvor mye samvær det skal være, skal det legges vekt på hensynet til best mulig foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, barnets mening samt reiseavstanden mellom foreldrene. For små barn i alderen 0-3 år er det egne særlige forhold som tilsier at samvær må tilpasses barnets alder. Norsk Psykologforening og Barne- og familiedirektoratet har utgitt egne veiledende retningslinjer for samvær med barn under 3 år. I anbefalingene er det imidlertid også eksplisitt uttalt at anbefalingene er generelle, og hensikten er at de skal brukes som en fleksibel rettesnor for konkrete vurderinger av det enkelte barnets og foreldrenes spesielle situasjon og behov. Det er viktig å understreke at veilederen aldri må brukes som en ufravikelig regel for etablering av samvær.
Begrepet «vanlig samvær» fremkommer i i barneloven § 43. I henhold til bestemmelsen er «vanlig samvær», én ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, 3 uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.
Loven fastslår også at den av foreldrene barna bor sammen med fast, har en klar plikt til å ivareta den andre forelderens interesser og samvær. Dette betyr i praksis at den av foreldrene barna bor hos, skal legge til rette for samvær med den andre. Stans av samvær uten rimelig grunn blir betrakting som sabotering av den andre foreldre og barnets rettigheter.
Har du behov for bistand i saker omhandlende ulike problemstillinger innenfor barnelovens bestemmelser har vi lang og bred erfaring som kan bistå.