Barnefordeling og foreldrekonflikt

Barnefordelingssaker og foreldrekonflikter kan være tungt å stå i for foreldre. Det er lite rettslige reguleringer på området og det er derfor å anbefale å benytte seg av en advokat som har lang erfaring fra området med god juridisk, psykologisk og mellommenneskelig forståelse.

Mange saker som omhandler barn løses utenfor domstolene gjennom mekling. Noen saker krever mekling i domstolene og i andre saker er det nødvendig med en dom.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale om din sak.

Kontakt oss

Prosessen i foreldretvister – saken tas til retten

Dersom en barnefordelingssak ikke løses utenrettslig og den tas til retten, følger saken en rettslig prosess som er spesielt tilrettelagt denne typen saker. Dersom det anses hensiktsmessig legges det opp til mekling mellom partene i domstolen, hvor partene er representert med hver sin advokat. I de fleste tilfeller oppnevner retten en sakkyndig psykolog som skal bistå i prosessen. Partene kan også enes om at psykologen skal bistå mellom rettsmøtene og kan snakke med foreldrene, barna eller andre med kjennskap til saken.

Barn som har fylt 7 år har rett, men ingen plikt til å få si sin mening i en prosess om fast bosted og samvær. Barnet høres som regel av den sakkyndige hjemme hos en av foreldrene. Også yngre barn kan høres. Hvilken vekt retten legger på barnets ønsker og meninger er avhengige av mange faktorer, blant annet barnets alder, modenhet og om barnet uttaler seg fritt eller fremstår styrt av en av foreldrene.

Kommer man ikke til enighet etter ett eller flere rettsmøter, går saken til hovedforhandling og det blir avsagt dom.

I foreldretvister har partene fri sakførsel dersom de økonomiske vilkårene for dette er til stede.

Foreldreansvar

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Dersom foreldrene har deltforeldreansvar må de bli enige om navn, trossamfunn, pass, skolevalg, medisinsk behandling, og det kreves samtykke fra den andre forelderen ved flytting til utlandet mv.

Høy konflikt mellom foreldre og samarbeid rundt viktige beslutninger er av de momenter som tillegges vekt ved avgjørelsen av om foreldreansvar skal være felles eller ikke.

Fast bosted

Fast bosted handler om hvem av foreldrene barna bor fast hos. Foreldrene kan enten avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge (delt fast bosted) eller hos en av foreldrene. Delt fast bosted krever et godt samarbeide mellom foreldrene.

En forelder med fast bosted har flere rettigheter og plikter enn samværsforelderen og kan kan ta avgjørelser om barnets dagligliv knyttet til spørsmål om barnehage, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Ved delt fast bosted må foreldrene ta disse beslutningene i fellesskap.

Ofte betyr delt fast bosted at barnet bor like mye hos begge foreldrene. Det kan avtales «delt fast bosted med skjev samværfordeling», noe som innebærer at barnet bor mer hos den ene enn hos den andre, men at foreldrene likevel skal tilstrebe at beslutninger tas sammen.

Samvær

Barn har rett til å være sammen med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Har barnet fast bosted hos en av foreldrene, har barnet vanligvis samvær med den andre. Omfanget av samværet avhenger av hva som er best for barnet.

Den som har samvær, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

I enkelte situasjon kan det være behov for samvær under tilsyn. Dette kan for eksempel være i saker hvor det ikke har vært samvær på lenge. Andre eksempler er ved rus, psykiatri eller fare for vold.

I noen svært få saker kan det være aktuelt at det ikke er samvær mellom barn og foreldre. Eksempel på slike saker vil være hvor barnet er traumatisert, at foreldrene har vært i en svært høy og langvarig konflikt, eller at retten av andre årsaker finner at samvær ikke vil være til barnets beste.